Den med spørsmålene
Sprout får øye på det rare hullet, spør hvorfor porten er der, og finner omveien før noen har rukket å si «vær nå forsiktig».
Sprouts tekstboble: Hva om svaret gjemmer seg bak den klossen?
Før neste trekk
Sprout går ikke forbi et puslespill. Sprout undersøker det. Hvorfor har denne klossen knotter? Hvorfor passer den porten? Hva skjer hvis vi prøver det Peach nettopp ba oss la være? Svarene er ikke alltid nyttige, men de er nesten alltid interessante.
Storøyd, varm og alltid én oppdagelse unna to hopp og en piruett. Sprout er ikke der for å løse brettet for deg, bare for å gjøre rommet vennligere mens du finner veien gjennom.
Sprout begynner med det alle andre har lyst til å hoppe over: å se nøye etter. En farge, en form, et hull, en enkelt knott. Hvilken som helst av dem kan være et hint, og Sprout er glad for å møte dem alle.
Sprouts regel: et godt spørsmål gir neste trekk et sted å gå.
Den opplagte veien er sperret, så Sprout prøver den ingen har satt navn på. Den tar lengre tid. Den avslører også et hjørne, et fargetreff og en måte å hjelpe neste kloss ut på. Noen ganger belønner et brett tålmodighet som ligner mye på nysgjerrighet.
En feil sving kan likevel peke på noe som er verdt å legge merke til.
Sprout lærer at en oppdagelse er morsommere når den deles. Et nytt triks blir en felles feiring, et vanskelig brett blir en historie, og det minste spørsmål kan bli til noen andres modige første trekk.
Sprout holder landsbyen leken, selv når løsningen er alvorlig sak.
